Utropia 14.09.2005

 

Sjalusi på prærien

Helldorado
The Ballad of Nora Lee
CCAP

 

plate: Helldorado fra stavangerområdet er nå ute med sin tredje plateutgivelse og skal forføre det norske folk, og etter hvert også Europa, med sitt rykende ferske epos The Ballad of Nora Lee. EPen Lost Highway var et lite mesterverk og LPen Director’s Cut fra i fjor var ikke så mye dårligere. Men til tross for glimrende kritikker var plata glemt av de fleste kritikere da priser skulle deles ut og årets album og slikt skulle kåres. Denne gang  kommer skiva så seint på året at plata ikke kan ignoreres i desember. Simpelthen fordi Dag Vagle og vennene hans nok engang har levert et solid album som det står respekt av. Som liveband overgår de de fleste, med en energi og opptreden som tar pusten fra publikum. På plate kan de leke seg mer med arrangementer og putte inn strykere, blåsere og masse orgel og det har de også gjort. Uttrykket er fremdeles westernpreget, sjalusi og drap preger noen av tekstene, men tempoet er dratt noe ned. Lydbildemessig er vi også denne gang i den californske og arizonske ørken, men nærmere den mexicanske grensen. Men på låter som The Devil’s Kiss og Helltown er det garasjerocken som står i fokus, men på typisk Helldoradovis. Låtene er strålende, og vokser seg stadig større. Vagle overbeviser fortsatt som låtskriver og vokalist og står ikke tilbake for noen her til lands. De har ikke oppfunnet kruttet, men uansett,  melankolsk rock blir ikke så veldig mye bedre enn dette i 2005.